Menneskelig kapital

“Healthy citizens are the greatest asset any country can have.”

- Winston Churchill

Menneskelig kapital. En ressurs som ikke kan kvantifiseres, tas eller føles på. Allikevel er den utrolig viktig og fortjener fokus, ettersom den kan vokse nærmest uendelig, til forskjell fra naturlig kapital.

Menneskelig kapital er den fysiske, intellektuelle, emosjonelle og spirituelle kapasiteten til ethvert individ. Den er i utgangspunktet moralsk nøytralt og er ikke nødvendigvis utelukkende positiv. Intelligens kan bli brukt til å fremme egoistiske formål, til å skade andre eller til å akselerere økologisk skade. Spirituell kapasitet kan bli brukt til å forverre religiøs intoleranse og sosiale forskjeller. God helse i form av fysisk styrke kan brukes til å misbruke andre, mobbe eller dominere svakere mennesker.

Det er selvsagt de positive sidene av menneskelig kapital en bør fokusere på, og i et sunt samfunn er nettoeffekten av menneskelig kapital helt klart positiv. Intelligens og kunnskap kan brukes til å gjøre livet bedre for mange. God helse gjør at mennesker kan forfølge drømmene sine, være produktive og er viktig for å ha frihet. Flinke foreldre, kreativitet, empati, humanitær innsats, nye ideer, innovasjon og mye mer, flommer fra menneskelig kapital.

Den nåværende modellen for hva som bør gjøres i forretningslivet er brutal og reduksjonistisk, men den trenger ikke regjere for alltid. I boka Intellectual Capital: The Wealt Of Nations(1997) definerte Thomas Stewart intellektuell kapital som ’summen av alt alle i et selskap vet, som gir selskapet en konkurransemessig fordel’. Firmaer som har et bevisst forhold til menneskelig kapital vil med all sannsynlighet gjøre det bedre. En studie gjort av den amerikanske regjeringen fant at en 10 % gjennomsnittlig økning i utdanningsnivået, den intellektuelle kapasiteten, til de ansatte ga en avkastning på 8,6 % økning i produktiviteten. Til forskjell var en 10 % investeringsøkning i utstyr etterfulgt av 3,4 % økning i produktiviteten.

 

Når du tar utdanning, leser eller øker din kunnskap på en eller annen måte, investerer du i din egen intellektuelle kapital. Når selskaper ansetter deg eier de ikke din intellektuelle kapital, men de leier den.

Vi kan investere i vår egen fysiske kapital ved å leve sunne liv. Firmaer kan investere i den fysiske tilstanden til sine ansatte ved å tilby helseutdanning og å oppfordre til å drive med sport og fysiske aktiviteter, noe som har vist seg å øke produktiviteten og psykisk helse blant de ansatte. På samfunnmessig nivå kan vi si at vi øker vår menneskelige kapital ved å få flere til å leve sunne liv. I løpet av de 20 årene mellom midten av 70-tallet og midten av 90-tallet, økte forskjellen i forventet levealder mellom de rikeste og fattigste i Storbritannia fra 5,5 år til 9,5 år.

 

Økologisk skade er dårlig for helsen til mennesker. Luftforurensing, forurenset vann og dårlig mattilgang forverrer helsen. Fattige mennesker blir også oftere syke enn rike. Flere og flere leger har funnet ut at naturen har en markant effekt på menneskers helse. Professor Ulrich fra USA demonstrerte at pasienter som kunne se naturen fra vinduet, kom seg fortere etter en operasjon.

Å nevne spirituell kapital vil for mange utløse intellektuell forakt og fiendtlighet. Spiritualitet trenger derimot ikke ha noen tilknytning til institusjonell religiøsitet, men vil i de fleste tilfeller ha det. Faktum er at mesteparten av menneskeheten er tilknyttet en eller annen religion. Å tro på noe overnaturlig tilegger tilværelsen en annen dimensjon og svarer på mange av de eksistensielle bekymringene mange har. Religiøse har også ofte et solid nettverk av folk som kan hjelpe dem i vanskelige tider. Som et eksempel på hva spirituell kapital kan tilføre oss kan vi nevne den motvekten den kan gi til den forførende konsumeringen og behovet for at folk får mer enn en rasjonell respekt for viktigheten av naturen og naturlig kapital. Det kan bli vanskelig å få mennesker flest til å bry seg nok om disse to enorme bærekraftighetsproblemene ut fra en steinhard, selvoverbærende og sekulær materialisme. Mange religiøse føler en spesiell tilknytning til ”skaperverket”. Fatalisme innen religioner kan derimot virke mot denne hensikten. De som hele tiden tror at verden snart går under, tar nok ikke økologisk ødeleggelse særlig seriøst.

Det er vanskelig å holde styr på hvor mye menneskelig kapital vi har, men det som er lett å holde styr på, er når det går galt med den menneskelige kapitalen. Stressrelaterte sykdommer, økende misbruk av narkotika, alkoholisme, vold og barn som vokser opp til å bli dårlige foreldre. Disse problemene stammer fra mangel på de rette forholdene for at individet skal få levd opp til sitt potensial. Fokuset styresmakter bør ha, er derfor å legge disse forholdene til rette. Styresmakter kan ikke vedta verdiskapning eller glede, men de kan prøve å legge forholdene til rette for at alle skal kunne gjøre det meste ut av de mulighetene livet gir dem. De kan investere i institusjonene, systemene og tjenestene som gir et minimum av helsetjenester, ernæring, utdanning og materiell velstand.

Kilder:

- David Harvey (2005). A Bried History Of Neoliberalism. Oxford University Press Inc.

- Jonathon Porrit (2007). Capitalism – As If The World Matters. Earthscan.