mandag 2. mai 2011

Tatt av vinden

“Europe’s massive use of wind as a supplement to baseload electricity will probably be remembered as one of the great follies of the twenty-first century.”
- James Lovelock

Peak oil er rett rundt hjørnet, klimaet er i forandring og veldig mange peker på vindkraft som redningen. Kan vindkraft bli det store?

Vindkraft blir av veldig mange sett på som den store redningen. Alt som trengs er vindturbiner som står og går når det er vind. Dette er en måte å samle opp energi fra sola siden vind er et produkt av oppvarming fra solstråler. Vindkraft har sine positive sider. Det er for eksempel ikke noe gruvedrift eller klimagassutslipp under drift. Mer negativt er det at det er for ustabilt til å kunne være baseforsyner av strøm. Spesielt industrien er avhengig av stabil tilførsel av strøm. Vindmøller har også over 60 % nedetid. Med jevne mellomrom forekommer det at enorme områder ikke har nok vind til kraftproduksjon. Dette kan vedvare i dagevis.



Alle vindmøller er avhengig av en viss vindfart. Vindfart over eller under dette intervallet vil stoppe driften. Kraftproduksjonen innenfor intervallet er også ekstremt avhengig av vindfarten. En dobling av vindfart åttedobler kraftproduksjonen. Dette innebærer at infrastruktur må bygges for å tåle en strømmengde som vindmøllene sjelden vil kunne produsere. Vindmøller har veldig varierende produksjon og per i dag har vi ingen bra måte å oppbevare store mengder strøm.

Så lenge vi ikke har et enormt internasjonalt samarbeid innen fornybare energikilder, trengs det back-up. Når 80-90 % av vindkraftkapasiteten må ha kull- gass- eller atomkraftverk til å forsyne strøm i nedeperioder, vil prisen på vindkraft skyte til himmels. Hvis det er kull som står for back-up, noe det med stor sannsynlighet vil, er klimaeffekten heller liten. Et eksempel er Danmark som har store mengder subsidiert vindkraft. Allikevel har de CO2-utslipp på 11 tonn per person takket være kull. Til sammenligning har Sverige (for det meste vann- og atomkraft) 7 tonn per person, og Frankrike (80 % atomkraft) har også 7 tonn per person.


 
Andre problemer som er verdt å nevne er at vindmøller er enorme byggverk som krever kolossale mengder stål, sement og andre materialer. I tillegg trengs store områder ryddet for trær og mennesker. Det trengs 2-3000 vindmøller for å ha samme strømproduksjon som ett atom- eller kullkraftverk. Denne strømproduksjonen er i tillegg sporadisk. Vindmøller har også relativt kort levetid, på typisk 20 år. Massedrap av flaggermus og fugler, mange av dem utrydningstruede, som kan ha forårsaket en økning av sykdommer fra mygg og insekt. Det er også ukjent hvilken effekt store vindfarmer som senker vindhastigheten, vil ha på værmønster.
 


 
Mennesker bruker mer og mer av jordens overflate, noe som minker bærekapasiteten til jorda. Derfor er det også nyttig å se på fotavtrykket til det som produserer elektrisiteten vår. Vind bruker dessverre enorme områder for å produsere en gigawatt strøm. 30000 ganger mer enn et gasskraftverk og 15000 ganger mer enn et atomkraftverk eller kullkraftverk.


 
For å se på prisen på elektrisitet fra vindkraft kan vi se på det svenske selskapet Vattenfall, det femte største strømselskapet i Europa. De selger strøm fra vannkraft, atomkraft, kullkraft og vind. Ifølge den siste publiserte rapporten var det bare vann-, kull- og atomkraft som genererte profitt, mens de tapte penger på vind. Hvis de starter med storskala CCS (carbon capture and storage) vil bare vann- og atomkraft garantere profitt.

Til tross for vindkrafts mange svakheter, mener jeg at det har en liten, men fortsatt betydningsfull, rolle i energisammensetningen i fremtiden. Det finnes steder der vinden er forholdsvis jevn og passe sterk, og der vil vindkraft kunne være en verdifull ressurs. Noe av det jeg kanskje har mest tro på, er å bruke vindkraft til desalinering av saltvann. Vindkraft burde uansett ikke stå for mer enn 5-10 % av forsyningen av elektrisitet, og da heller jeg mot det lavere området. Denne mengden fluktuerende strøm vil ikke strømnettet ha særlig store problemer med å takle. Det er heller ikke sannsynlig at vind vil klare å stå for mer enn dette.


Kilder:

- Gwyneth Cravens (2007). Power To Save The World – The Truth About Nuclear Energy. Vintage Books.
- James Lovelock (2009). The Vanishing Face Of Gaia – A Final Warning. Basic Books.
- Nuclear Energy Facts Report, Dr. Theodore Rockwell, medlem av National Academy of Engineering.  

6 kommentarer:

  1. Hva synes du om utbygging av vindkraft i Norge? I og med at vi har vannkraften som en backup er det kanskje ikke så dumt med noen møller.

    SvarSlett
  2. Litt ambivalent. Det har sine fordeler for oss, men det er så lite vi får ut av det. Når Europa er fast bestemt på å bygge ut vind, burde vi bygge ut noe som faktisk monner. Vi kan tjene mye på å være batteri for Europa. Vi har tjent oss rike på å eksportere energi i form av olje. Vi er nå på vei inn i elektrisitetsalderen, og Norges produksjon av olje raser nedover. Vi har muligheten.

    Det skal sies at jeg er ikke motstander av vindmøller, men mange får det til å virke som at vindmøller er svaret. Det vil de aldri bli.

    SvarSlett
  3. Ein annan bakdel med vindkraft er naturøydeleggingane. Tida for store vasskraftutbyggingar er forbi - nå skal me fylle det me har igjen av fjellheim med vindmøller..

    Kva tenker du om offshore vindmøller? Sjølv har eg ein våt draum om eit nettverk av vindmøller i nordsjøen der vinden er stabil og god :)

    SvarSlett
  4. :)

    Offshore vindkraft kan muligens gjøre et lite bidrag til energimiksen, men det blir for lite og fluktuerende. Offshore vindkraft er dyrere enn onshore, strømmen må gå over lengre avstander og holdbarheten på møllene er mindre. Se for deg 20000 vindmøller som kanskje må fjernes om 15-20 år. De 20000 vindmøllene hadde tilført ganske lite energi, og de hadde krevd backup av en mengde kull- eller gasskraftverk. Atomkraft kunne også vært back-up om det igjen blir politisk korrekt.

    Har ikke særlig tro på vindkraft, bortsett fra de stedene der vinden faktisk er veldig jevn, og passe sterk.

    SvarSlett
  5. I nordsjøen er vinden jevn og passe sterk. Store utfordringar, ja -> meir penger til forskning...

    SvarSlett
  6. Jeg har ikke satt meg inn i forholdene i Nordsjøen, men spørsmålet er om vi vil subsidiere forskningen. Det spørs om vi har tid å bruke på vindprosjektet. Det virker som om mange tror at vindkraft kan stå for mesteparten av elektrisiteten, men det vil nok aldri skje.

    SvarSlett