Utnyttelse av varmen fra jordens indre er i praksis fornybart, så hvorfor bruker vi ikke geotermisk kraft i større grad?
Som et utgangspunkt har vi at den totale effekten av varme fra det indre av jorden er ca 44 terawatt (44 etterfulgt av 12 nuller). Radioaktivitet ”fyller opp igjen” med ca 30 terawatt. Dette høres utrolig mye ut, men det er ca det dobbelte av det vi mennesker nå bruker av energi. Bare en liten brøkdel av dette er utvinnbart, og effektiviteten vil aldri være i nærheten av 100 %. Geotermisk energi høres fortsatt ut som om det kan gjøre et betydelig bidrag, og det kan det også, men ikke så mye som mange tror.
Hvis vi fordeler 30 terawatt over hele jordens overflate finner vi ut at gjennomsnittlig effekt er 0,06 watt per kvadratmeter, noe som er ca 1/10000 av den gjennomsnittlige effekten fra sollys. Det betyr at hvis geotermisk kraft skal være konkurransedyktig med solkraft må det koste 1/10000 av det som solkraft gjør per kvadratmeter. Heldigvis, for noen land, jobber geologien av og til på lag med kraftprodusentene. Steder som Island der varmen fra jordens indre er konsentrert nært overflaten vil geotermisk kraft være en bra kilde til elektrisitet.
Når det gjelder utslipp av klimagasser er geotermisk kraft ikke så rent som mange tror. Geotermisk kraft slipper ut ca 79 kg CO2 per megawattime energi, tilsvarende ca 1/12 av kull. Andre energikilder vi kan sammenligne med er gass, der geotermisk har ca 1/5 av CO2-utslippene, solceller, litt mer enn halvparten, vind- og vannkraft, ca 10 ganger mer, og atomkraft, ca 20 ganger mer. Andre stoffer som blir sluppet ut inkluderer hydrogensulfid, metan og ammoniakk. Stoffer som bidrar til global oppvarming og sur nedbør.
Geotermisk kraft fører i veldig mange tilfeller til økt seismisk aktivitet. Et prosjekt i sveits ble stoppet fordi vanninjeksjonen førte til mer enn 10000 seismiske hendelser med styrke opptil 3,4 på Richters skala, de 6 første dagene.
Elektrisk produksjon trenger veldig høy varme, slik at geotermisk kraft er begrenset til de stedene som har fordelaktig geologi. Oppvarming av hus er det derimot mye større potensial for, siden det ikke trenger så høy varme. Om dette har bedre energiforhold enn tradisjonelle oppvarmingsmetoder, kan det gjøres mange steder i verden.
Kilder:
- James Lovelock (2009). The Vanishing Face Of Gaia – A Final Warning. Basic Books.
- Richard A. Muller (2011). The Instant Physicist – An Illustrated Guide. W. W. Norton & Company, Inc.
At Geotermisk ikkje er så grønt som alle tror blir vel litt feil. Det mesta av CO2en som du regner på vil sleppa ut om ein bruke varmen til enegrgi eller ikkje. Dei fleste planlagt prosjekt med geotermisk og mange av dei som allerede er i bruk, bruker eit 100% lukka system der alt som blir tatt ut, blir pumpa tilbake. Hadde eg hatt tid så skulle eg skreve litt meir. ta diskusjonen itte bordtennis:)
SvarSlettTja. Alt dette ville muligens bli sluppet ut over geologisk tidsskala, men ikke over kort tid. Ingen smal sak å komme seg oppover fra porer på mikrostørrelsen og varierende bergarter.
SvarSlettNå er jeg ikke ekspert på området "utslipp fra geotermisk energi", og tar mine tall fra andre steder, men jeg ser ikke helt for meg at alt av gasser blir fanget opp, komprimert, og sendt ned igjen.
Ved frakturering av berget ser jeg for meg at det bare blir mer og mer av disse gassene om syklusen er 100 % lukket, og dette vil føre til mange problemer. Korrosjon en av dem, med påfølgende kortere liv på brønnene. Det hadde derimot vært fint om jeg tar feil.