Eksamensperiode - Skrivefri

Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å skrive noe mer før etter jeg er ferdig med årets 4 eksamener. Satser på å skrive mer fra tidlig juni.

Menneskelig kapital

“Healthy citizens are the greatest asset any country can have.”

- Winston Churchill

Menneskelig kapital. En ressurs som ikke kan kvantifiseres, tas eller føles på. Allikevel er den utrolig viktig og fortjener fokus, ettersom den kan vokse nærmest uendelig, til forskjell fra naturlig kapital.

Menneskelig kapital er den fysiske, intellektuelle, emosjonelle og spirituelle kapasiteten til ethvert individ. Den er i utgangspunktet moralsk nøytralt og er ikke nødvendigvis utelukkende positiv. Intelligens kan bli brukt til å fremme egoistiske formål, til å skade andre eller til å akselerere økologisk skade. Spirituell kapasitet kan bli brukt til å forverre religiøs intoleranse og sosiale forskjeller. God helse i form av fysisk styrke kan brukes til å misbruke andre, mobbe eller dominere svakere mennesker.

Det er selvsagt de positive sidene av menneskelig kapital en bør fokusere på, og i et sunt samfunn er nettoeffekten av menneskelig kapital helt klart positiv. Intelligens og kunnskap kan brukes til å gjøre livet bedre for mange. God helse gjør at mennesker kan forfølge drømmene sine, være produktive og er viktig for å ha frihet. Flinke foreldre, kreativitet, empati, humanitær innsats, nye ideer, innovasjon og mye mer, flommer fra menneskelig kapital.

Den nåværende modellen for hva som bør gjøres i forretningslivet er brutal og reduksjonistisk, men den trenger ikke regjere for alltid. I boka Intellectual Capital: The Wealt Of Nations(1997) definerte Thomas Stewart intellektuell kapital som ’summen av alt alle i et selskap vet, som gir selskapet en konkurransemessig fordel’. Firmaer som har et bevisst forhold til menneskelig kapital vil med all sannsynlighet gjøre det bedre. En studie gjort av den amerikanske regjeringen fant at en 10 % gjennomsnittlig økning i utdanningsnivået, den intellektuelle kapasiteten, til de ansatte ga en avkastning på 8,6 % økning i produktiviteten. Til forskjell var en 10 % investeringsøkning i utstyr etterfulgt av 3,4 % økning i produktiviteten.

 

Når du tar utdanning, leser eller øker din kunnskap på en eller annen måte, investerer du i din egen intellektuelle kapital. Når selskaper ansetter deg eier de ikke din intellektuelle kapital, men de leier den.

Vi kan investere i vår egen fysiske kapital ved å leve sunne liv. Firmaer kan investere i den fysiske tilstanden til sine ansatte ved å tilby helseutdanning og å oppfordre til å drive med sport og fysiske aktiviteter, noe som har vist seg å øke produktiviteten og psykisk helse blant de ansatte. På samfunnmessig nivå kan vi si at vi øker vår menneskelige kapital ved å få flere til å leve sunne liv. I løpet av de 20 årene mellom midten av 70-tallet og midten av 90-tallet, økte forskjellen i forventet levealder mellom de rikeste og fattigste i Storbritannia fra 5,5 år til 9,5 år.

 

Økologisk skade er dårlig for helsen til mennesker. Luftforurensing, forurenset vann og dårlig mattilgang forverrer helsen. Fattige mennesker blir også oftere syke enn rike. Flere og flere leger har funnet ut at naturen har en markant effekt på menneskers helse. Professor Ulrich fra USA demonstrerte at pasienter som kunne se naturen fra vinduet, kom seg fortere etter en operasjon.

Å nevne spirituell kapital vil for mange utløse intellektuell forakt og fiendtlighet. Spiritualitet trenger derimot ikke ha noen tilknytning til institusjonell religiøsitet, men vil i de fleste tilfeller ha det. Faktum er at mesteparten av menneskeheten er tilknyttet en eller annen religion. Å tro på noe overnaturlig tilegger tilværelsen en annen dimensjon og svarer på mange av de eksistensielle bekymringene mange har. Religiøse har også ofte et solid nettverk av folk som kan hjelpe dem i vanskelige tider. Som et eksempel på hva spirituell kapital kan tilføre oss kan vi nevne den motvekten den kan gi til den forførende konsumeringen og behovet for at folk får mer enn en rasjonell respekt for viktigheten av naturen og naturlig kapital. Det kan bli vanskelig å få mennesker flest til å bry seg nok om disse to enorme bærekraftighetsproblemene ut fra en steinhard, selvoverbærende og sekulær materialisme. Mange religiøse føler en spesiell tilknytning til ”skaperverket”. Fatalisme innen religioner kan derimot virke mot denne hensikten. De som hele tiden tror at verden snart går under, tar nok ikke økologisk ødeleggelse særlig seriøst.

Det er vanskelig å holde styr på hvor mye menneskelig kapital vi har, men det som er lett å holde styr på, er når det går galt med den menneskelige kapitalen. Stressrelaterte sykdommer, økende misbruk av narkotika, alkoholisme, vold og barn som vokser opp til å bli dårlige foreldre. Disse problemene stammer fra mangel på de rette forholdene for at individet skal få levd opp til sitt potensial. Fokuset styresmakter bør ha, er derfor å legge disse forholdene til rette. Styresmakter kan ikke vedta verdiskapning eller glede, men de kan prøve å legge forholdene til rette for at alle skal kunne gjøre det meste ut av de mulighetene livet gir dem. De kan investere i institusjonene, systemene og tjenestene som gir et minimum av helsetjenester, ernæring, utdanning og materiell velstand.

Kilder:

- David Harvey (2005). A Bried History Of Neoliberalism. Oxford University Press Inc.

- Jonathon Porrit (2007). Capitalism – As If The World Matters. Earthscan.

 

Hydrogen - Unobtainium

”Unobtainium, magic dust, handwavium – these are terms used by scientist, engineers, and science fiction fans to describe that mysterious energy source or substance that’s supposed to drive a space ship faster than the speed of light, or bridge a gap in an invention in progress, or fill in the blanks of a scheme that looks great on paper or sounds good when touted by an alternative-energy oracle.”

- Fra Power To Save The World

Hydrogen dukker opp i mange diskusjoner som det som skal erstatte fossilt brennstoff og atomkraft, men hvor skal vi få fatt i denne fantastiske ressursen som ikke forurenser?

Det finnes ikke hydrogenbrønner eller hydrogengruver. Hydrogen er dessverre ikke en energikilde, men en energibærer. En trenger store mengder energi for å splitte bindingene i vann og få ut hydrogen- og oksygengass. Fysiske lover sier at du vil få mindre brukelig energi ut av prosesser enn det du putter inn. Det vil være energitap i alle ledd og hydrogenverden vil måtte være en verden med store mengder tilgjengelig energi. Dette vil med all sannsynlighet være elektrisitet. Om vi bruker kull til denne produksjonen vil dette øke CO2-utslippene.

Hvis vi vil gjennomføre drømmen om hydrogensamfunnet, må ren energi stå for produksjonen, men vi er ikke engang i nærheten av den mengden ren energi i øyeblikket. Det som kan stå for denne energien er alle de forskjellige fornybare kildene og atomkraft. Atomkraft står for enormt mye mer energi i øyeblikket enn alle de fornybare til sammen (sett bort ifra vannkraft, som ikke kan skaleres opp særlig mye mer). Ett kilogram kjernekraftbrennstoff kan produsere ca to million liter hydrogen. Vi trenger mer enn 4000 kjernekraftverk som produserer hydrogen, for å erstatte det vi bruker av bensin. Skal dette gjøres med for eksempel vindkraft, trenger vi mange millioner vindmøller. Antakelig i størrelsesorden 10 000 000 vindmøller eller mer. En studie fra MIT og Harvard, The Future Of Nuclear Power, konkluderte at produksjon av hydrogen ved elektrolyse av vann er avhengig av atomkraft.

Etter at hydrogenet er produsert må det også transporteres. Molekylene er ekstremt små og tanker må derfor være mye tettere enn for andre gasser. Hydrogenet må holdes borte fra alle andre stoffer som det liker å reagere med. Gassen reagerer også med veggene i tanker på en måte som gjør de skjøre. Eksisterende tankbiler, tanker og rør er derfor nærmest ubrukelige.

Hydrogengassen er usynlig, luktfri og når den brenner kan du knapt se flammen. Den er også ekstremt eksplosjonsfarlig og hvis den er lekket ut i for eksempel en garasje, kan en mobiltelefon være nok til å forårsake en eksplosjon.

For at hydrogen skal kunne lagres i flytende form må den kjøles ned til minus 252 grader celsius. Hvis ikke dette blir gjort vil den koke vekk. Det vil allikevel kreve en mye større tank for å lagre like store mengder energi som en bensintank. Flytende hydrogen har ca 2.6 ganger mer energi per kg enn bensin, men det tar opp 11 ganger mer plass, slik at du trenger en 4 ganger større tank for å lagre samme mengden energi. Da er ikke termosen som må følge med for å holde temperaturen nede, tatt med i betraktningen.

Hydrogensamfunnet ligger langt frem i tid om det noen gang blir realisert. Det er avhengig av mirakler i flere ledd for at det skal bli realisert i nær fremtid. Elektrisitetssamfunnet er mer sannsynlig. Biler kan drives ved hjelp av batterier, og kollektivtrafikken kan gå nesten utelukkende på elektrisitet.

Kilder:

- Gwyneth Cravens (2007). Power To Save The World – The Truth About Nuclear Energy. Vintage Books.

- Richard A. Muller (2011). The Instant Physicist – An Illustrated Guide. W. W. Norton & Company, Inc.

Fornybarknøttene del 1 – Geotermisk kraft

Utnyttelse av varmen fra jordens indre er i praksis fornybart, så hvorfor bruker vi ikke geotermisk kraft i større grad?

 

Som et utgangspunkt har vi at den totale effekten av varme fra det indre av jorden er ca 44 terawatt (44 etterfulgt av 12 nuller). Radioaktivitet ”fyller opp igjen” med ca 30 terawatt. Dette høres utrolig mye ut, men det er ca det dobbelte av det vi mennesker nå bruker av energi. Bare en liten brøkdel av dette er utvinnbart, og effektiviteten vil aldri være i nærheten av 100 %. Geotermisk energi høres fortsatt ut som om det kan gjøre et betydelig bidrag, og det kan det også, men ikke så mye som mange tror.

Hvis vi fordeler 30 terawatt over hele jordens overflate finner vi ut at gjennomsnittlig effekt er 0,06 watt per kvadratmeter, noe som er ca 1/10000 av den gjennomsnittlige effekten fra sollys. Det betyr at hvis geotermisk kraft skal være konkurransedyktig med solkraft må det koste 1/10000 av det som solkraft gjør per kvadratmeter. Heldigvis, for noen land, jobber geologien av og til på lag med kraftprodusentene.  Steder som Island der varmen fra jordens indre er konsentrert nært overflaten vil geotermisk kraft være en bra kilde til elektrisitet.

Når det gjelder utslipp av klimagasser er geotermisk kraft ikke så rent som mange tror. Geotermisk kraft slipper ut ca 79 kg CO2 per megawattime energi, tilsvarende ca 1/12 av kull. Andre energikilder vi kan sammenligne med er gass, der geotermisk har ca 1/5 av CO2-utslippene, solceller, litt mer enn halvparten, vind- og vannkraft, ca 10 ganger mer, og atomkraft, ca 20 ganger mer. Andre stoffer som blir sluppet ut inkluderer hydrogensulfid, metan og ammoniakk. Stoffer som bidrar til global oppvarming og sur nedbør.

Geotermisk kraft fører i veldig mange tilfeller til økt seismisk aktivitet. Et prosjekt i sveits ble stoppet fordi vanninjeksjonen førte til mer enn 10000 seismiske hendelser med styrke opptil 3,4 på Richters skala, de 6 første dagene.

Elektrisk produksjon trenger veldig høy varme, slik at geotermisk kraft er begrenset til de stedene som har fordelaktig geologi. Oppvarming av hus er det derimot mye større potensial for, siden det ikke trenger så høy varme. Om dette har bedre energiforhold enn tradisjonelle oppvarmingsmetoder, kan det gjøres mange steder i verden. 

Kilder:

- James Lovelock (2009). The Vanishing Face Of Gaia – A Final Warning. Basic Books.

- Richard A. Muller (2011). The Instant Physicist – An Illustrated Guide. W. W. Norton & Company, Inc.

- http://en.wikipedia.org/wiki/Geothermal_energy

Naturlig kapital – Livsgrunnlaget vårt

“No civilization can survive the physical destruction of its resource base.”

- Bruce Sterling

I dagens samfunn blir finansiell kapital, penger, mer verdsatt enn naturlig kapital. En forretning som går i pluss i regnskapet er en bra forretning, uansett om ressursbasen minker eller ikke. Så hva er det egentlig naturlig kapital tilfører oss som er verdt å nevne?

Først og fremst er kapital en beholdning av noe (hva som helst) som tilfører mennesker noe av verdi. Det er vanlig å dele kapital inn i fem forskjellige typer kapital: Naturlig, menneskelig, sosial, produsert og finansiell kapital. Til tross for hvordan det kan virke i dagens pengedrevne samfunn er naturlig kapital den viktigste. Den naturlige kapitalen er ikke naturen i seg selv, men hva den kan gi oss. Vi kan dele den naturlige kapitalen inn i forskjellige typer.

Ressurser er basisen for all vår produksjon. Dette inkluderer både fornybare ressurser som trær, korn (jordsmonn), fiskebestander, vilt og vann, og ikke-fornybare ressurser som fossile brennstoff. Linjen mellom fornybar og ikke-fornybar er litt tåkete, i og med at det er hvor fort vi konsumerer ressursene som bestemmer om det er fornybart eller ikke. Olje er strengt tatt fornybart i et meget langt perspektiv.

”Avløp”, i mangel av bedre ord for det engelske ordet ”sink”, er alle deler av naturen som absorberer, nøytraliserer og resirkulerer avfallet vårt. Dette er det i all hovedsak biologien som står for. Vi er helt avhengig av biologisk mangfold for at disse funksjonene skal opprettholdes. Hvor mye som kan tas imot av avfall kommer an på hvor mye natur vi lar være i fred, og om vi tilfører mer eller mindre avfall enn avløpet klarer å prosessere. Kapasiteten til avløpene blir erodert om vi ikke er innenfor grensene for hva som er bærekraftig.

Tjenester som naturen tilfører oss kan for eksempel være klimaregulering. Skog og planter tar opp CO2, vann tar opp CO2 og is som smelter bruker enorme mengder varme uten å øke temperaturen i vannet. I tillegg har vi en mengde andre tjenester naturen tilfører oss. Også i dette tilfellet er mengden avhengig av hvor mye vi lar være i fred og om vi handler bærekraftig. Tjenesten naturen tilfører oss i form av klimaregulering er nå for tiden er tveegget sverd. Is som smelter har en enestående egenskap i at det blir brukt enorme mengder varme for å forandre is ved 0 grader celsius til vann ved 0 grader celsius. Smeltingen av Arktis holder dermed til en stor grad varmen nede, men når isen først er borte vil temperaturen med all sannsynlighet løpe løpsk siden varmen som nå blir tilført kan brukes til å varme opp havet, i stedet for å smelte is. Vann absorberer også mye mer varme fra solstråler enn is og snø. Vann absorberer typisk 80-95 % varmen, mens is og snø absorberer 10-50 %. Mengden CO2 vann kan ta opp er også begrenset, selv om om det øker ved økende temperatur. Havet blir i prosessen også surere og surere. De negative tilbakemeldingene (feedbacks), is som smelter og hav som tar opp CO2 etc., og mye annet fører til at mange er skeptiske til det som blir kallet ”klimahysteriet”.

Mange tenker på miljøvern som noe vi gjør for at naturen skal se pen ut eller noe vi gjør for moralske grunner. De aller færreste tenker på at det er noe vi tjener på eller er totalt avhengig av i det lange løp for å overleve. Tanken at miljøvern og bærekraftig utvikling står i veien for profitt er i realiteten helt absurd. Vi er totalt avhengig av alt det naturen gjør for oss, men allikevel er vi villig til å erodere vekk alle de tjenestene, slik at selskaper skal ha muligheten til å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Det absurde oppi det hele er at penger ikke er verdt noe i seg selv. Det er bare et bilde på verdien av alle kapitalene i omløp. I realiteten burde selskaper tape på å erodere bort ressursgrunnlaget sitt, men slik det er nå kan selskaper bare flytte til en ny del av verden og gjenta prosessen. I mellomtiden står de lokale beboerne igjen med mindre naturlig kapital og selskapene har tjent penger på ødeleggelse av ressurser.

At en må være rik for å være grønn, er også en utbredt tanke. Mange mener at for eksempel Afrika ikke har råd til å ta vare på naturen fordi det koster for mye penger. At de har faktisk ikke råd til å ha rent vann, fruktbar jord og sunne skoger. Hvis det er slik, burde rike land investere i utviklingsland for å redde sitt eget skinn. Farten på avskoging i Brasil og Indonesia er for eksempel nok til å oppveie 80 % av det som ble oppnådd gjennom Kyotoprotokollen. I Kongo er over 40 millioner mennesker avhengig av skogen i landet. Allikevel gir regjeringen avskogingsbevilgninger for å få inn penger. 34 milliarder tonn CO2 vil bli sluppet ut om skogene i Kongo blir ødelagt, ekvivalent til Storbritannias totale utslipp fra 1946 til nå.

Kilder:

- Jonathon Porrit (2007). Capitalism – As If The World Matters. Earthscan. 

Tatt av vinden

“Europe’s massive use of wind as a supplement to baseload electricity will probably be remembered as one of the great follies of the twenty-first century.”

- James Lovelock

Peak oil er rett rundt hjørnet, klimaet er i forandring og veldig mange peker på vindkraft som redningen. Kan vindkraft bli det store?

Vindkraft blir av veldig mange sett på som den store redningen. Alt som trengs er vindturbiner som står og går når det er vind. Dette er en måte å samle opp energi fra sola siden vind er et produkt av oppvarming fra solstråler. Vindkraft har sine positive sider. Det er for eksempel ikke noe gruvedrift eller klimagassutslipp under drift. Mer negativt er det at det er for ustabilt til å kunne være baseforsyner av strøm. Spesielt industrien er avhengig av stabil tilførsel av strøm. Vindmøller har også over 60 % nedetid. Med jevne mellomrom forekommer det at enorme områder ikke har nok vind til kraftproduksjon. Dette kan vedvare i dagevis.

Alle vindmøller er avhengig av en viss vindfart. Vindfart over eller under dette intervallet vil stoppe driften. Kraftproduksjonen innenfor intervallet er også ekstremt avhengig av vindfarten. En dobling av vindfart åttedobler kraftproduksjonen. Dette innebærer at infrastruktur må bygges for å tåle en strømmengde som vindmøllene sjelden vil kunne produsere. Vindmøller har veldig varierende produksjon og per i dag har vi ingen bra måte å oppbevare store mengder strøm.

Så lenge vi ikke har et enormt internasjonalt samarbeid innen fornybare energikilder, trengs det back-up. Når 80-90 % av vindkraftkapasiteten må ha kull- gass- eller atomkraftverk til å forsyne strøm i nedeperioder, vil prisen på vindkraft skyte til himmels. Hvis det er kull som står for back-up, noe det med stor sannsynlighet vil, er klimaeffekten heller liten. Et eksempel er Danmark som har store mengder subsidiert vindkraft. Allikevel har de CO2-utslipp på 11 tonn per person takket være kull. Til sammenligning har Sverige (for det meste vann- og atomkraft) 7 tonn per person, og Frankrike (80 % atomkraft) har også 7 tonn per person.

 

Andre problemer som er verdt å nevne er at vindmøller er enorme byggverk som krever kolossale mengder stål, sement og andre materialer. I tillegg trengs store områder ryddet for trær og mennesker. Det trengs 2-3000 vindmøller for å ha samme strømproduksjon som ett atom- eller kullkraftverk. Denne strømproduksjonen er i tillegg sporadisk. Vindmøller har også relativt kort levetid, på typisk 20 år. Massedrap av flaggermus og fugler, mange av dem utrydningstruede, som kan ha forårsaket en økning av sykdommer fra mygg og insekt. Det er også ukjent hvilken effekt store vindfarmer som senker vindhastigheten, vil ha på værmønster.

 

 

 

Mennesker bruker mer og mer av jordens overflate, noe som minker bærekapasiteten til jorda. Derfor er det også nyttig å se på fotavtrykket til det som produserer elektrisiteten vår. Vind bruker dessverre enorme områder for å produsere en gigawatt strøm. 30000 ganger mer enn et gasskraftverk og 15000 ganger mer enn et atomkraftverk eller kullkraftverk.

 

For å se på prisen på elektrisitet fra vindkraft kan vi se på det svenske selskapet Vattenfall, det femte største strømselskapet i Europa. De selger strøm fra vannkraft, atomkraft, kullkraft og vind. Ifølge den siste publiserte rapporten var det bare vann-, kull- og atomkraft som genererte profitt, mens de tapte penger på vind. Hvis de starter med storskala CCS (carbon capture and storage) vil bare vann- og atomkraft garantere profitt.

Til tross for vindkrafts mange svakheter, mener jeg at det har en liten, men fortsatt betydningsfull, rolle i energisammensetningen i fremtiden. Det finnes steder der vinden er forholdsvis jevn og passe sterk, og der vil vindkraft kunne være en verdifull ressurs. Noe av det jeg kanskje har mest tro på, er å bruke vindkraft til desalinering av saltvann. Vindkraft burde uansett ikke stå for mer enn 5-10 % av forsyningen av elektrisitet, og da heller jeg mot det lavere området. Denne mengden fluktuerende strøm vil ikke strømnettet ha særlig store problemer med å takle. Det er heller ikke sannsynlig at vind vil klare å stå for mer enn dette.

Kilder:

- Gwyneth Cravens (2007). Power To Save The World – The Truth About Nuclear Energy. Vintage Books.

- James Lovelock (2009). The Vanishing Face Of Gaia – A Final Warning. Basic Books.

- Nuclear Energy Facts Report, Dr. Theodore Rockwell, medlem av National Academy of Engineering.  

http://tedrockwell.typepad.com/files/nuclearenergyfactsreport-2009dec13-1.pdf

- Professor Ferdinand E. Banks http://321energy.com/editorials/banks/banks080410.html?print=on