onsdag 22. juni 2011

Et forsvar for byene

Towered cities please us then,
And the busy hum of men.
-John Milton
 
Byer har fått et rykte som klimaverstinger. Enorme mengder av mennesker som kjører bil og konsumerer, konsentrert på små områder. Blir det tegnet et rettferdig bilde av byer? 

Urbaniseringen skjer nå og den skjer på enorm skala. I 1800 var verden 3 prosent urban; i 1900 var den 14 prosent urban; i 2007 var den 50 prosent urban og var da for første gang i historien hovedsakelig urban. Er dette negativt? Fortsetter dagens trend kan verden bli 80 prosent urban ved midten av dette århundret. Hver uke er det 1,3 millioner flere mennesker i byer. Sytti millioner per år.
 
Hva driver mennesker til å flytte fra landet og bosette seg i byen? Livet på landet kan for mange være kjedelig, strevsomt, avgrenset, statisk og farlig. Livet som bonde tar opp all tid og en er avhengig av værets samarbeid. Vær kan ødelegge hele avlinger og bonden står uten mat å spise eller selge. I byen virker livet spennende, jobb er mindre strevsomt, lønningene er større, du kan forandre jobb og det er lettere å ha et privatliv.
 
Flere og flere i den utviklede delen av verden anser en tilværelse der en produserer akkurat nok mat til å overleve og til å klare seg selv, som en organisk og sjarmerende livsstil. Realiteten er at det er en fattigdomsfelle i utviklingsland og at det går kraftig utover naturen. Når denne livsstilen mister sitt fotfeste, får naturen mulighet til å gro, trær og busker blir ikke lenger brukt som ved og ville dyr får tilbake sine leveområder.

Byer er naturvennlige. En studie i Panama viste hva som skjer når folk ga opp ”hogg og brenn”- jordbruk og flyttet til byen. Etter at folk flyttet har sekundærskogen blitt fornyet og, når beskyttet, har nesten alle fugle- og pattedyrarter som finnes i primærskogen, blitt funnet i sekundærskogen. 55 ganger mer tropisk regnskog gror tilbake hvert år enn det som blir hogget ned. I de fleste slumområder er resirkuleringen en stor del av livet. Dharavi-slummen i Mumbai har 4000 resirkuleringsenheter og 30000 såkalte ragpickers, dvs. folk som livnærer seg av å bruke andres søppel. 6000 tonn søppel blir sortert hver dag. Lagos, Nigeria, som av mange blir sett på som verdens mest kaotiske by, har en miljødag den siste lørdagen hver måned. Fra 0700-1000 kjører ingen, og hele byen, inkludert slummen, ryddes.  

Urbane tak gir store muligheter. Energieffektive drivhus kan brukes for matproduksjon, og solceller kan stå for deler av energibruken. Å farge takene hvite i varme strøk, kan redusere nedkjølingskostnad med 20 prosent. California krever nå at nye bygg skal ha varmereflekterende tak. Hvis de 100 største byene i verden byttet ut mørke tak med hvitt taktekke og asfaltdekkede veier med betong eller andre lysere materialer, kan det motvirke ca 44 milliarder tonn klimagasser pga nedkjølingseffekten ved økt refleksjon.  

Byer skaper verdi. Land som er sterkt urbanisert har høyere inntekt, mer stabil økonomi og sterkere institusjoner, ifølge United Nations Settlement Program. Byer konsentrerer fattigdom, men de gir også det beste håpet for å unnslippe den. Åtti til nitti prosent av veksten i bruttonasjonalprodukt skjer i byer. Verdens 40 største megaregioner, hvor 18 prosent av verdens befolkning holder til, produserer to tredjedeler av det globale økonomiske utbyttet og står for nesten ni av ti patenterte innovasjoner.

Rapporten Growth, Innovation, Scaling and the Pace of Life in Cities så på alt fra patenter til personlig inntekt og elektrisk kabellengde I mange forskjellige byer. Forskerne fant at kreativiteten i byer ikke bare økte med økende størrelse, men at når en by dobles i størrelse vil det mer enn doble innovasjonsraten. Individuell produktivitet øker med 15 prosent per person når byen dobler i størrelse, gjennomsnittlig gangehastighet øker, byen tiltrekker seg flere oppfinnere, artister, vitenskapsmenn og finansmenn og velstanden og prisen på boliger øker.

Mye av det som gjør at en by er så produktiv er den store mengden kontraster. Jo mer og større kontraster, og jo bedre de er sammensveiset, desto bedre. De mest produktive byene er de med mange kulturer, mange språk, mange nabolag og flere byopplevelser enn en person kan holde styr på.

Byer er avløp for mennesker. Dette høres kanskje ikke bra ut, men alt det betyr er at de kan ta imot en voksende verdensbefolkning uten at det blir noe særlig inngrep på naturen. Halvparten av verdens befolkning bor i byer, men opptar bare 2,8 prosent av verdens totale landareal.
Urbaniseringen hjelper også mot overpopulasjon ved at byfolk har færre barn. På landet er hvert barn en ressurs, mens i byen er hvert barn en forpliktelse. I boken Limits to Growth fra 1972, så forfatterne for seg en eksponentielt voksende populasjon som til slutt vokser forbi bærekapasiteten til jorden og fører til kollaps. Pga urbanisering ser det ut til at populasjonsveksten til slutt vil stoppe og etter hvert reverseres. Dessverre er vi mest sannsynlig allerede over jordens bærekapasitet, noe som vil erodere bærekapasiteten. Urbaniseringen skjer for øyeblikket raskest i utviklingsland og derfor synker fødselsraten raskest i disse landene. Fødselsraten er allerede under to i de fleste utviklede land.


Den store konsentrasjon av mennesker i byer gjør det lettere å tilby sosiale tjenester. Utdanning, helsetjenester, sanitære tjenester, vann og elektrisitet er lettere og billigere å tilby per person. Infrastruktur blir billigere og energibruken blir mindre per person. I den utviklede delen av verden er byer først og fremst grønne pga redusert energibruk, mens i utviklingsland er det først og fremst fordi de tiltrekker seg mennesker og tar presset vekk fra økosystemer på landet.

Kvinner får større frihet om de flytter til byer. Som Kavita Ramdas, lederen for Global Fund forWomen, sa: ’På landet er alt en kvinne kan gjøre å adlyde sin mann og slektninger, knuse korn og synge. Hvis hun flytter til byen kan hun få seg en jobb, starte et foretak og skaffe utdanning for sine barn.’ Dette er tilfellet for de fleste utviklingsland og gjelder selvsagt ikke på samme måten for Norge. Frigjøringen av kvinner spiller en viktig rolle i kampen mot fattigdommen. Her er urbanisering kanskje den største bidragsyteren. En FN-rapport viser at såkalte Community Based Organizations, organisasjoner som driver frivillig arbeid i lokalsamfunn veldig ofte er drevet av kvinner.

Byer har selvsagt også sine negative sider. Billig arbeidskraft i utviklingsland blir i stor grad utnyttet på det groveste av store selskaper, kriminalitet spinner mange steder ut av kontroll og mangel på tilhørighet og depresjon øker. Alt dette og flere andre problem kan gjøres noe med. Byer har et enormt potensial og det er essensielt for oss mennesker å få realisert det potensialet.


Kilder:
 - Stewart Brand (2009). Whole Earth Discipline – An Ecopragmatist Manifesto. Atlantic Books.

tirsdag 14. juni 2011

Fornybarknøttene del 2 – Bølgekraft

- “For a successful technology, reality must take precedence over public relations, for Nature cannot be fooled.”
Richard Feynman 

Bølgekraftverk kan utnytte energien som ligger i verdens bølger. En ressurs som ikke slipper ut CO2. Hvor bra er egentlig denne energiformen, hva er potensialet og hva er problemene som følger med?

Solstråler treffer jorden med en effekt på ca 50 000 terawatt (tera: tolv nuller). En av konsekvensene av dette er vind, som igjen forårsaker bølger. Det vi kan få ut av dette er at vind har enormt mye mindre total effekt enn solstrålene, og bølger har igjen enormt mye mindre enn vind. Faktisk treffer bølger land med ca en terawatt energi. Til sammenligning er verdens energibehov nå på ca 15 terawatt.




Skulle vi klare å utnytte 100 % av den energien som treffer land i form av bølger, noe som ikke er i nærheten av å være mulig, ville vi dekke ca 7 % av verdens energibehov.  Om utnyttingsgraden er 10 % vil det dekke ca 0,7 % av verdens energibehov. Det er selvsagt bølger langt borte fra land også, og disse er også i teorien mulig å utvinne energi fra. Problemet er at bølger trenger store avstander for å bygge seg opp til maksimalenergien ved en gitt vindstyrke. Gitt at vi kan femdoble potensialet for utvinning av bølgeenergi ved også å utnytte bølgene langt ute fra land, vil vi fortsatt bare kunne dekke noen få prosent av verdens energibehov.

Jo lenger en har bølgekraftverkene fra land, jo lenger må overføringskablene være, og jo mer energi går tapt. Strømkabler er heller ikke billige når de skal strekkes over lange avstander i havet. For en i utgangspunktet tynn ressurs, betyr dette at det nesten ikke blir noe energi igjen ved lange avstander. Bølgekraftverk bør derfor være så nært som mulig til land, og vi er igjen i nærheten av en terawatt utvinnbar energi.  Er vi veldig optimistiske kan vi si rundt to terawatt.

Vann, og da spesielt vann som inneholder mye salt, er en veldig korroderende væske. Å holde ved like mekaniske innretninger i sjøvann, er ingen lett eller billig oppgave. Verdens største bølgekraftverk inntil nylig, Aguçadoura Wave Park, ble nylig tatt tilbake til havnen pga problemer med forbindelsene. Dette kraftverket hadde tre 750 kilowatt generatorer, alle 140 meter lange, og hadde en maksimaleffekt på 2,25 megawatt (mega: seks nuller). Til sammenligning har verdens største vindturbin en maksimaleffekt på 8 megawatt.




Verden går mot en energikrise av dimensjoner og vi har i tillegg økologisk ødeleggelse som stadig akselererer. Dette tilsier at vi trenger energikilder som kan levere mye strøm, bruker lite plass, og forurenser lite til ingenting. Bølgekraftverk forurenser lite eller ingenting, men mye strøm kan de ikke levere. Verdens bølger inneholder lite energi totalt sett, og det er fordelt over 70 % av verdens overflate. Nå er kanskje ikke den økologiske ødeleggelsen nevneverdig av at en opptar plass til sjøs, men de vil være i veien for sjøtrafikk. Økte reiseavstander for skipstrafikken innebærer økt energibruk og økte utslipp.

Å bygge bølgekraftverk som til sammen har lengden av hele verdens kystlinje er som alle skjønner rimelig urealistisk og upraktisk. Bølgekraft kan allikevel være en rimelig bra ressurs for områder som ligger nært kysten og har fordelaktig vind. Dette gjelder ofte spesielt for de nordligste breddegrader og kystlinjer som vender mot vest.

Man kan spørre seg hvorfor bølgekraft ikke er brukt i større grad, når en hører på uttalelser fra forskjellige miljøvernorganisasjoner. Forklaringen må ligge i en utbredt konspirasjon, generell ignoranse blant ingeniører og vitenskapsmenn eller rett og slett at dette ikke er en særlig lønnsom ressurs.


Kilder:
- Richard A. Muller (2011). The Instant Physicist – An Illustrated Guide. W. W. Norton & Company, Inc.