- “For a successful technology, reality must take precedence over public relations, for Nature cannot be fooled.”
Richard Feynman
Bølgekraftverk kan utnytte energien som ligger i verdens bølger. En ressurs som ikke slipper ut CO2. Hvor bra er egentlig denne energiformen, hva er potensialet og hva er problemene som følger med?
Solstråler treffer jorden med en effekt på ca 50 000 terawatt (tera: tolv nuller). En av konsekvensene av dette er vind, som igjen forårsaker bølger. Det vi kan få ut av dette er at vind har enormt mye mindre total effekt enn solstrålene, og bølger har igjen enormt mye mindre enn vind. Faktisk treffer bølger land med ca en terawatt energi. Til sammenligning er verdens energibehov nå på ca 15 terawatt.
Skulle vi klare å utnytte 100 % av den energien som treffer land i form av bølger, noe som ikke er i nærheten av å være mulig, ville vi dekke ca 7 % av verdens energibehov. Om utnyttingsgraden er 10 % vil det dekke ca 0,7 % av verdens energibehov. Det er selvsagt bølger langt borte fra land også, og disse er også i teorien mulig å utvinne energi fra. Problemet er at bølger trenger store avstander for å bygge seg opp til maksimalenergien ved en gitt vindstyrke. Gitt at vi kan femdoble potensialet for utvinning av bølgeenergi ved også å utnytte bølgene langt ute fra land, vil vi fortsatt bare kunne dekke noen få prosent av verdens energibehov.
Jo lenger en har bølgekraftverkene fra land, jo lenger må overføringskablene være, og jo mer energi går tapt. Strømkabler er heller ikke billige når de skal strekkes over lange avstander i havet. For en i utgangspunktet tynn ressurs, betyr dette at det nesten ikke blir noe energi igjen ved lange avstander. Bølgekraftverk bør derfor være så nært som mulig til land, og vi er igjen i nærheten av en terawatt utvinnbar energi. Er vi veldig optimistiske kan vi si rundt to terawatt.
Vann, og da spesielt vann som inneholder mye salt, er en veldig korroderende væske. Å holde ved like mekaniske innretninger i sjøvann, er ingen lett eller billig oppgave. Verdens største bølgekraftverk inntil nylig, Aguçadoura Wave Park, ble nylig tatt tilbake til havnen pga problemer med forbindelsene. Dette kraftverket hadde tre 750 kilowatt generatorer, alle 140 meter lange, og hadde en maksimaleffekt på 2,25 megawatt (mega: seks nuller). Til sammenligning har verdens største vindturbin en maksimaleffekt på 8 megawatt.
Verden går mot en energikrise av dimensjoner og vi har i tillegg økologisk ødeleggelse som stadig akselererer. Dette tilsier at vi trenger energikilder som kan levere mye strøm, bruker lite plass, og forurenser lite til ingenting. Bølgekraftverk forurenser lite eller ingenting, men mye strøm kan de ikke levere. Verdens bølger inneholder lite energi totalt sett, og det er fordelt over 70 % av verdens overflate. Nå er kanskje ikke den økologiske ødeleggelsen nevneverdig av at en opptar plass til sjøs, men de vil være i veien for sjøtrafikk. Økte reiseavstander for skipstrafikken innebærer økt energibruk og økte utslipp.
Å bygge bølgekraftverk som til sammen har lengden av hele verdens kystlinje er som alle skjønner rimelig urealistisk og upraktisk. Bølgekraft kan allikevel være en rimelig bra ressurs for områder som ligger nært kysten og har fordelaktig vind. Dette gjelder ofte spesielt for de nordligste breddegrader og kystlinjer som vender mot vest.
Man kan spørre seg hvorfor bølgekraft ikke er brukt i større grad, når en hører på uttalelser fra forskjellige miljøvernorganisasjoner. Forklaringen må ligge i en utbredt konspirasjon, generell ignoranse blant ingeniører og vitenskapsmenn eller rett og slett at dette ikke er en særlig lønnsom ressurs.
Kilder:
- Richard A. Muller (2011). The Instant Physicist – An Illustrated Guide. W. W. Norton & Company, Inc.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar