“Poison is in everything, and no thing is without poison. The dosage makes it either a poison or a remedy.”
- Paracelsus, fysiker og botanist (1493-1541)
Den rådende modellen for farligheten av radioaktiv stråling er “linear no threshold”-modellen (LNT) som går ut på at all radioaktiv stråling er potensielt farlig uansett mengde, over hvor lang tid den påføres kroppen og over hvor stort område den påføres(linear no threshold: lineært uten terskel). Denne modellen ble lagd i mangel av noe bedre og ingen begrunnelse ble gitt. Lite var kjent og en måtte starte et sted.
Høy musikk kan skade hørselen og for mye sol kan forårsake solbrenthet, men musikk som ikke er for høy kan være positiv på mange måter og litt sol kan være bra for huden og sette i gang produksjon av viktige vitaminer. Det er ikke slik at musikk ved veldig lavt volum gir veldig liten skade, men den gir ingen skade i det hele tatt. Sammenligner en med skaden fra veldig høyt volum er ikke effekten på noen som helst måte proporsjonal. Dette er et ikke-lineært forhold og dette er slik de aller fleste biologiske sammenhenger er.
En bro som blir utsatt for vær, vind og trafikk vil ikke bli ødelagt om den blir regelmessig vedlikeholdt. Det skal ekstreme tilfeller til for at en bra designet bro skal bli ødelagt. Eventuelt må broen bli utsatt for så store påkjenninger mellom to vedlikeholdsdatoer, at det blir for mye for konstruksjonen. Ingeniøren som bygger broen vil legge til en sikkerhetsfaktor på muligens tre eller fire ganger hva estimat tilsier at broen tåler, slik at han er sikker på at broen tåler de mulige vindstyrkene den kan bli utsatt for. Å ha en altfor stor sikkerhetsfaktor vil være uhensiktsmessig siden en må balansere kostnadene mot den reduserte risikoen.
Vi mennesker har også repareringsmekanismer. Hvis du slår deg eller får et sår vil du, så lenge skaden ikke er for alvorlig, bli helt frisk igjen etter få uker. Her er det heller ikke en lineær sammenheng. Hvis du er i et bilkrasj kan du få skader du aldri blir kvitt. Om du slår deg lett på armen med den ene fingeren er det ikke slik at du får en veldig liten skade du ikke blir kvitt. Biologisk skade slik modellen LNT beskriver det, tilsier at det ikke finnes noen repareringsmekanismer.
Ved utslipp av radioaktive stoffer der offentligheten blir utsatt for stråling er det vanlig å bruke kollektiv dose for å finne konsekvensen av ulykken. For å vise dette i et mer forståelig scenario, kan vi bruke bloddonasjon som et eksempel. En person har ca 5 liter blod, og det er da rimelig å anta at den personen vil dø om han mister alt blodet på en gang. Ved bruk av kollektiv dose på bloddonorer vil hver tiende person dø, i og med at de gir en halv liter blod(10 x 0,5L = 5L). Dette gir selvsagt ikke mening siden en person får fornyet blodet sitt – en repareringsmekanisme med en repareringstid. Mister 50 personer til sammen 100 liter blod fordelt over et år, vil ingen dø av det, men hvis 20 personer mister 100 liter blod over kort tid kan det føre til mange dødsfall.
Kroppen har også en fremragende egenskap ved at den tilpasser seg. Hvis du sliter ut musklene bygger den større muskler. Hvis du utsetter den for en liten mengde av en sykdom kan du bli immun eller mer motstandsdyktig mot sykdommen. Dette kan også være tilfellet for radioaktiv stråling, noe som også ble vist av to forskere, Mitchel og Boreham. Husk at hvis du blir utsatt for stråling fra solen, produseres melanin som beskytter deg mot uv-stråling og gjør deg brun.
Kilder:
- Gwyneth Cravens (2007). Power To Save The World – The Truth About Nuclear Energy. Vintage Books.
- Wade Allison (2009). Radiation and reason – The impact of science on a culture of fear. Wade Allison Publishing.’
Kommende innlegg:
Når er radioaktiv stråling farlig? Del 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar