onsdag 13. juli 2011

Motstanden mot atomkraft

The common aim of all science is the gradual removal of prejudices.
-Niels Bohr

Atomkraft utviklet seg gjennom den kalde krigen, en tid fylt med mye frykt. Offentlighetens bekymringer ble håndtert ved å pålegge kraftige reguleringer på teknologien og på stråling, i forventning av at dette skulle få folk til å slappe av. Men selve alvorligheten av reguleringene bare økte folks frykt og de ble på ingen måte beroliget.

Atomkraft har fått en særegen stilling ved at risiko ikke tolereres i det hele tatt. Vi er omringet av risiko til enhver tid og vi tar jevnlig avgjørelser som innebærer alt fra ekstremt liten risiko til risiko for død. Forskjellen er at vi i disse tilfellene vet hva vi har med å gjøre, i kontrast til atomkraft der de aller fleste har liten eller ingen kunnskap. I den virkelige verden finnes det ikke absolutt sikkerhet til endelig pris.

Risiko er sannsynlighet multiplisert med konsekvens. Mye av grunnen til at ingen risiko blir tolerert fra atomkraft, til tross for liten sannsynlighet for ulykker, er at mange tror at konsekvensene er så ekstreme. Hvis bevisene peker i en retning som tilsier at konsekvensene ikke er ekstreme, blir det avfeiet av mange som propaganda eller udugelighet. Radioaktiv stråling er galt. Radioaktiv stråling er farlig. Dette sitter dypt i mange, ofte uten at vedkommende har noen som helst anelse om hva radioaktiv stråling er. Selve ordene radioaktiv stråling kan fremkalle frykt hos mange. Noen ville kanskje ha fått et nervøst sammenbrudd av å få vite det faktum at de selv er radioaktive. Gjenstander fullstendig fri for radioaktivitet er utrolig sjeldne, allikevel er radioaktiv stråling noe folk bare forbinder med atomkraft og atombomber.

Hva er så veien bort fra fordommene mot atomkraft? Det bør være rimelig å anta at de aller fleste av oss har lyst til å ta avgjørelser basert på realitet og ikke på fantasi og fordommer. Utdanning er her en utrolig viktig faktor. Lett tilgjengelig og lettfattelig informasjon er helt kritisk for å nå massene. Det er massene som bestemmer, og slik vil vi også ha det. Da vil vi også at massene skal ha best mulig forutsetning for å ta de aller beste beslutningene, til deres egen fordel.  

Kilder:
- Gwyneth Cravens (2007). Power To Save The World – The Truth About Nuclear Energy. Vintage Books.
- Wade Allison (2009). Radiation and reason – The impact of science on a culture of fear. Wade Allison Publishing.


 Kommende innlegg:
- Menneskers forhold til risiko og stråling.
- Når er radioaktiv stråling farlig?   

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar