"The policy of being too cautious is the greatest risk of all."
-Pandit Nehru
Hvor går grensen for hvilken risiko vi er villig til å ta? I de aller fleste tilfeller har vi en intuitiv forståelse av hvor stor risiko noe innebærer, og vi aksepterer risikoen regelmessig i god tro om at fordelene vi høster oppveier for den risikoen som må tas. Noen ganger klarer vi å rasjonalisere bort risikoer vi egentlig vet er veldig store. Noen ganger aksepterer vi ikke risiko fordi vi ikke forstår hva det innebærer.
Det er ikke så veldig lurt å ligge lenge ute i stråling, men de aller fleste av oss tar den risikoen for å få brun hud, vel vitende om at risikoen for å få hudkreft er tilstede. Strålingen som gjør oss brun kommer fra en gigantisk kjernereaktor – solen. En annen kjedereaksjon som er potensielt ekstremt ødeleggende, er ild. Til tross for dens ødeleggende krefter har vi ikke valgt den bort, og derfor har vi høstet enorme fordeler. Ild dreper mange hvert år, men allikevel har ingen sivilisasjoner noen gang forbudt bruken av den. Den er altfor verdifull. Vi har lært oss å leve med både ild og solen og nyter av fordelene og prøver å unngå farene. Utdanning og enkle regler har hjulpet oss på vei. En lignende innstilling til andre typer stråling kunne muligens vært fordelaktig.
Det vi er mest redd for er det vi ikke kan se. Det er ikke uten grunn at mange er mørkredde. Farene du kan se, kan du måle og unngå. Farene en ikke kan se kan man bare forestille seg, og hvis fantasien løper løpsk mister en all tillit og tro på sin egen evne til å klare seg. Det kan ende opp med at vi er redde for noe som kunne kommet oss til gode. Fantasien er derfor noe som kan jobbe imot oss. Vi må derfor prøve å forstå det vi ikke kan se og kontrollere fantasien vår.
Kilder:
- Gwyneth Cravens (2007). Power To Save The World – The Truth About Nuclear Energy. Vintage Books.
- Wade Allison (2009). Radiation and reason – The impact of science on a culture of fear. Wade Allison Publishing.
Kommende innlegg:
Når er radioaktiv stråling farlig, del 1 og 2
Hvis det blir en "dualig meltdown", hvilke konsekvenser vil det være innenfor hvilke områder? Og hvor lenge vil de områdene være ubeboelige o.l. etter ulykken?
SvarSlettTenker da på eksempelvis Tjernobyl og Hiroshima/Nagasaki. Har hvertfall inntrykk av at de stedene har vært ganske ubeboelige, eller i det minste ført til mange syke en stund etterpå?
Tsjernobyl var så nært en kommer det verste scenarioet mulig. Ingen reaktorinneslutning og dampeksplosjon førte til at radioaktive partikler ble spredt over enorme områder(slike reaktorer blir ikke bygd lenger). Følgene av denne ulykken blir derimot blåst utav proporsjoner.
SvarSlettOm et område er "ubeboelig" (ifølge myndigheter) eller ikke etter en atomulykke er avhengig av hvilke restriksjoner det er på strålingseksponering. Det eneste stedet som har vært virkelig ubeboelig som følge av atomulykker, dvs. nært sikker død innen få uker, er innenfor sarkofagen ved Tsjernobyl. Nå i senere tid er det blant annet fugler som har reir inne i sarkofagen uten å virke plaget. Ved Hiroshima og Nagasaki var det bare få sekunder etter eksplosjonen at intens stråling (nøytroner fra selve fisjonen) var virkelig dødelig.
De neste innleggene mine vil ha en del om dette. Spesielt om følgene av Hiroshima og Nagasaki. Mulig at jeg tar et eget innlegg om Tsjernobyl.
Nice, ser frem til å lese mer om dem :)
SvarSlett