fredag 22. april 2011

Biodrivstoff – Et eksempel på hvordan politisk vilje kan havne på feil sted

“For a successful technology, reality must take precedence over public relations, for Nature cannot be fooled.”
Richard Feynman

Produksjonen av olje på verdensbasis er i ferd med å få problemer med å dekke etterspørselen, jorda blir varmere og mange ser på biodiesel som redningen. Kan biodrivstoff gjøre noe for å hjelpe klimaet, og vil det forlenge bensinbilalderen?

Fossile brennstoff forsyner 80 % av energien menneskeheten bruker. Hvis vi skal bytte ut dette med energi fra moderne biomasse, vil det trenge over 20 % av alt plantelivet som gror hvert år både på land og i havet. Alt av trær, gress, alger, sjøgras osv.





Biodiesel er en tilsynelatende klimanøytral energiressurs. Det er en måte å bruke energien fra sola. Plantene bruker CO2  og solstråler til fotosyntese. Plantene blir så høstet og brukt i biodieselproduksjon. Til forskjell fra fossile brennstoff vil dette ikke produsere ny CO2  fra lagrede reserver, men heller ta CO2  fra atmosfæren for så å slippe den ut igjen. Det er i hvert fall det, tilhengere av biodrivstoff lover oss. Ofte er den mest økonomiske måten å skaffe land til biodrivstoff, å fjerne det opprinnelige økosystemet om det så er regnskog eller savanne. Det resulterende utslippet av CO2  fra brenning eller forråtnelse av humus kan motvirke alle klimagassfordeler i tiår til århundre.

Hvis jordbruksland blir brukt til biodrivstoff, vil det en annen plass i verden føre til at bønder kultiverer nye områder, med påfølgende tap av biodiversitet.  Et annet problem er at produksjon av biodiesel krever store mengder energi. Så mye at mange estimat tilsier at det blir brukt mer energi fra fossile brennstoff enn det du får ut av biodieselen. Dette er hvis en tar med absolutt alle ledd i produksjonen, men er allikevel et pessimistisk anslag. Mengden energi en potensielt kan få ut av biodiesel er liten og vil mest sannsynlig bare kunne erstatte en liten del av det vi bruker av olje nå. Produksjon av biodrivstoff går også kraftig utover jordsmonnet siden vi brenner opp viktige næringsstoff og mineraler som burde blitt returnert til jorda.
 

Produksjon av biodrivstoff fra alger har færre av problemene, men har stort sett de samme begrensingene. Som erstatter for petroleum må 20 % av landarealet i USA dedikeres til algeproduksjon, hvis det skal holde tritt med forbruk. Shell uttalte nylig at de avslutter sin produksjon av biodrivstoff fra alger.
 


EU har bestemt at innen 2020 skal bensin inneholde 10 % biodrivstoff. En hektar (10000m2 ) jordbruksområde kan produsere ca 1,45 tonn drivstoff. For at Storbritannia skal bruke kun biodrivstoff til biler, busser og lastebiler, trengs det 25,9 millioner hektar jordbruksland. Storbritannia har bare 5,7 millioner hektar, så hvis de skal møte EUs krav om 10 % må de bruke nesten alt jordbruksland de har.
Det er allikevel håp for fremtiden til biodrivstoff, bare ikke slik det blir drevet nå. Å ta enorme jordbruksområder og dedikere dem til produksjon av drivstoff er ikke bare dårlig business og lite økonomisk (både penge- og energimessig), men det er også moralsk forkastelig i en verden der mange sulter og som får 80 millioner nye borgere hvert år. For at vi skal ha en teknologi som har muligheten til å forsyne verden med rennende energi, er økonomisk og energimessig forsvarlig og ikke går utover matforsyning, må vi benytte oss av synergieffekter.

En mulighet er å bruke avfall fra jordbruk til å lage biokull. Ved å bruke Fischer-Tropsch-metoden produserer en ca 30 % biokull der resten går til varme og produksjon av CO- og H2 -gass. Prosessen holder seg gående vha egenprodusert varme og produktene kan brukes til å produsere elektrisitet[1]. CO2  fra produksjonen av elektrisitet kan gå rett til alger som lager bioetanol vha fotosyntese. Alt av biomasse kan brukes i prosessen og denne metoden har mye bedre EROEI (Energy Returns On Energy Invested) enn de metodene som omtales i media. Det beste med metoden er at biokullet kan begraves i jordsmonnet slik at vi tar CO2  ut av atmosfæren og vi returnerer mye av mineralene, men det kan også brukes slik som vanlig kull brukes. Biokull i jordsmonnet har flere fordelaktige effekter, som 20 % økning i vannretensjon, økt mineralretensjon, økt mineraltilgjengelighet for planterøtter og økt mikrobiologisk aktivitet. Siden denne metoden faktisk tar CO2  ut av atmosfæren er det en mulighet å betale bønder per tonn karbon begravd, tilsvarende det industrien må betale per tonn karbon slippet ut i atmosfæren. Dette, i lag med at de kan fortsette å produsere mat, lage drivstoff til biler, selge elektrisitet og at jordsmonnet forbedrer seg i samme sleng, gjør at fremtiden til bønder verden over kan bli meget spennende.




[1] Dette kan gjøres vha en SOFC (Solid Oxide Fuel-Cell)
   
Kilder:
- Robert E. Ebel. Chairman EnergyProgram CSIS, tidligere CIA og amerikansk embetsmann. Sitat fra A Crude Awakening”.
- Matthew David Savinar. Advokat, grunnlegger av lifeaftertheoilcrash.net. Sitat fra ”A Crude Awakening”.
- Land, Energy and Water: the constraints governing Ideal US Population Size, Pimental, David and Pimentel, Marcia. Focus, Spring 1991. NPG Forum, 1990. http://www.dieoff.com/page136.htm
- Nuclear Energy Facts Report, Dr. Theodore Rockwell, medlem av National Academy of Engineering. http://tedrockwell.typepad.com/files/nuclearenergyfactsreport-2009dec13-1.pdf
- Jonathon Porrit (2007). Capitalism – As If The World Matters. Earthscan.

For mer lesestoff om biokull:
http://anz.theoildrum.com/node/4522

<a href="http://www.blogglisten.no"><img src="http://www.blogglisten.no/connect/09fcdfe2cd9aed2a9c82611d8a9936b8" alt="Blogglisten" /></a> 

Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/973/bergen">Bergen</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>! 

http://bloggurat.net/kart/registrere/973/bergen 

2 kommentarer: